fredag 3. september 2010
Jaja, tida går veldig fort. Plutselig var det helt igjen! Dette er 3. helga her nede. Nå flyr dagene avgårde. Jobber nå i 2 ulike prosjekter. Et på formiddagen, og et på ettermiddagen. Så det blir lange dager. Begynner ikke før klokka 9, men er sjelden hjemme før klokka nærmer seg halv 6-6 på kvelden. Og da er det rett på spanskkurs 3 dager i uka. Fritid er oppskrytt!!
Har fått ny spansklærer, som er helt super! Hun er flink til å lære bort, og lærer meg det jeg trenger. I tillegg er hun veldig ålreit å snakke med. Og det trenger jeg når frustrasjonene tar overhånd:-)
Kommunikasjon er et begrep som er fryktelig oppskrytt i Bolivia. Si ifra, nei det trodde vi ikke var nødvendig. To ganger denne uka kom jeg til stengt dør på ettermiddagsprosjektet, og da er min tålmodighet forholdsvis kort..
Men det prosjektet om morgenen er et forebyggingsprosjekt. Der kommer unger, som går på skole på ettermiddagen, og gjør lekser. Det er en barnegruppe, som jeg er på, og en ungdomsgruppe. Og av en eller annen merkelig grunn, snakker jeg mest (av det jeg kan på spansk) med de litt eldre. Men det er vanskelig å få autoritet når man ikke snakker språket. Idag var vi på et opplegg inne i byen. Jeg hadde med meg to kameraer, slik at barna og ungdommene kunne ta blider med det ene. Det fikk jeg klar beskjed om at ikke var så lurt. Særlig til en av gutta. Men han tok godt vare på det, og en del fine bilder. Noen av de kommer etterhvert. Må bare få lagt de inn først;-)
Det andre prosjektet er med småbarna. Har tidligere sagt at jeg ikke kunne få noen favoritter, men det er selvfølgelig noen man kommer bedre overens med enn andre. Og jeg har nok fått et par gullunger, eller 3. De er så nydelige. Men kunne ønsket meg bedre lokaler, slik at det er noe mer stimulering for ungene. Kanskje ut på tur av og til.. Men det tar tid å hente de om morgenen, så skal de ha mat, vaskes, sove litt, litt mer mat, og så må vi dra.
Nå har det vært 3 dager med overskyet, før sola kom tilbake idag. Vet det er et luksusproblem, men det var faktisk litt deilig når det var overskyet. Lufta ble renere med en gang. Og det trengs her nede!!
Nå skal jeg nyte helgen:-)
Har fått ny spansklærer, som er helt super! Hun er flink til å lære bort, og lærer meg det jeg trenger. I tillegg er hun veldig ålreit å snakke med. Og det trenger jeg når frustrasjonene tar overhånd:-)
Kommunikasjon er et begrep som er fryktelig oppskrytt i Bolivia. Si ifra, nei det trodde vi ikke var nødvendig. To ganger denne uka kom jeg til stengt dør på ettermiddagsprosjektet, og da er min tålmodighet forholdsvis kort..
Men det prosjektet om morgenen er et forebyggingsprosjekt. Der kommer unger, som går på skole på ettermiddagen, og gjør lekser. Det er en barnegruppe, som jeg er på, og en ungdomsgruppe. Og av en eller annen merkelig grunn, snakker jeg mest (av det jeg kan på spansk) med de litt eldre. Men det er vanskelig å få autoritet når man ikke snakker språket. Idag var vi på et opplegg inne i byen. Jeg hadde med meg to kameraer, slik at barna og ungdommene kunne ta blider med det ene. Det fikk jeg klar beskjed om at ikke var så lurt. Særlig til en av gutta. Men han tok godt vare på det, og en del fine bilder. Noen av de kommer etterhvert. Må bare få lagt de inn først;-)
Det andre prosjektet er med småbarna. Har tidligere sagt at jeg ikke kunne få noen favoritter, men det er selvfølgelig noen man kommer bedre overens med enn andre. Og jeg har nok fått et par gullunger, eller 3. De er så nydelige. Men kunne ønsket meg bedre lokaler, slik at det er noe mer stimulering for ungene. Kanskje ut på tur av og til.. Men det tar tid å hente de om morgenen, så skal de ha mat, vaskes, sove litt, litt mer mat, og så må vi dra.
Nå har det vært 3 dager med overskyet, før sola kom tilbake idag. Vet det er et luksusproblem, men det var faktisk litt deilig når det var overskyet. Lufta ble renere med en gang. Og det trengs her nede!!
Nå skal jeg nyte helgen:-)
onsdag 25. august 2010
tirsdag 24. august 2010
Da sitter jeg med PC'en igjen. Her går dagene i et rolig tempo. Litt annerledes enn i Norge. Tror det er sjelden at noen stresser i Bolivia. Igår var jeg og meldte meg på spanskkurs. Det blir 2 timer om dagen, med egen lærer. De skulle prøve å finne en som kan snakke engelsk i tillegg. Venter fremdeles på å komme igang å jobbe, men er nok litt utålmodig akkurat der. Skal på møte imorgen, så da krysser jeg fingre for at det ordner seg.
Møtte også en annen norsk mann som jobber her nede. Han er 63 år, og har vært lærer i mange år. Synes det er utrolig tøft at han er har nede. En hyggelig mann som følte at han var litt eldre enn resten av de frivillige. Mange av de frivillige er nemlig rundt 20 år.
Det blir mye stillesitting nå i førsten av uka, og det er ikke det jeg er best på. Prøvde å trene litt igår. Det var rart! Enten har formen synket betraktelig, eller så gjør høyden sitt.. Har ALDRI vært så skjelven i beina etter pump uten vekter. Ikke spesielt støl idag heller, så mye tyder på at det var høyden som spilte meg et lite puss;-) Så det er bare å fortsette å trene, så kommer forhåpentligvis formen tilbake igjen:-)
Tenkte å sjekke ut litt idag, og reise med rundt for å finne litt forskjellige ting. Må blant annet handle litt mat. Skal lage middag hjemme idag, er jo så innmari dyrt å spise ute.. Eller, nei, egentlig ikke. Men det er fremdeles billigere å lage maten hjemme. Har fått kjøpt meg boliviansk nummer, så da er det bare registreringen igjen. Men siden virket ikke, så jeg får prøve igjen en annen gang.
Nå er det ut i sola! Kommer liksom ikke helt over at det er sol hver eneste dag. Ganske så deilig!!
Møtte også en annen norsk mann som jobber her nede. Han er 63 år, og har vært lærer i mange år. Synes det er utrolig tøft at han er har nede. En hyggelig mann som følte at han var litt eldre enn resten av de frivillige. Mange av de frivillige er nemlig rundt 20 år.
Det blir mye stillesitting nå i førsten av uka, og det er ikke det jeg er best på. Prøvde å trene litt igår. Det var rart! Enten har formen synket betraktelig, eller så gjør høyden sitt.. Har ALDRI vært så skjelven i beina etter pump uten vekter. Ikke spesielt støl idag heller, så mye tyder på at det var høyden som spilte meg et lite puss;-) Så det er bare å fortsette å trene, så kommer forhåpentligvis formen tilbake igjen:-)
Tenkte å sjekke ut litt idag, og reise med rundt for å finne litt forskjellige ting. Må blant annet handle litt mat. Skal lage middag hjemme idag, er jo så innmari dyrt å spise ute.. Eller, nei, egentlig ikke. Men det er fremdeles billigere å lage maten hjemme. Har fått kjøpt meg boliviansk nummer, så da er det bare registreringen igjen. Men siden virket ikke, så jeg får prøve igjen en annen gang.
Nå er det ut i sola! Kommer liksom ikke helt over at det er sol hver eneste dag. Ganske så deilig!!
søndag 22. august 2010
Cochabamba er en by full av kontraster. Alt fra fine moderne bygninger og biler, til de som lever langt under fattigdomsgrensa. Mange unge mennesker som lever på gata. De vasker vinduer for å få litt penger til det de trenger. Men de er hyggelige og imøtekommende, ihvertfall de jeg har møtt:-)
Igår var vi en tur ute på landsbygda og besøkte en familie der. Det var litt andre standarer på husene enn det er hjemme. Ingen dør, ikke et rom til hvert barn, og doen var fremdeles ute. Men de var blide og fornøyde, og tok oss imot med åpne armer. Jeg skjønner ikke så mye av hva de sier enda, men de prøvde allikavel å ta meg med. En utolig hyggelig familie!
Måten man kommer seg rundt i Cochabamba på er med taxi. Det er enten en vanlig taxi, som vi har i Norge, eller så er det også taxibusser. De går i ruter, og man betaler 1,50 eller 2 bolivanos for å sitte på. Det er omtrent det samme som 1,50 eller 2 norske kroner. Uansett hvor langt man skal. Og de er ofte litt overfulle, men de fleste fikk plass.
Tilbake i Cochabamba, møtte jeg den ene gjengen. Ungdommer som bor på gata. De kom og hilste og gav meg klem. Spurte meg om hva jeg het, og hvor lenge jeg skulle være der. Også de var åpne. Det blir et spennende år her nede. Håper bare spansken kommer på plass, da blir nok frustrasjonene litt mindre:-)
Igår var vi en tur ute på landsbygda og besøkte en familie der. Det var litt andre standarer på husene enn det er hjemme. Ingen dør, ikke et rom til hvert barn, og doen var fremdeles ute. Men de var blide og fornøyde, og tok oss imot med åpne armer. Jeg skjønner ikke så mye av hva de sier enda, men de prøvde allikavel å ta meg med. En utolig hyggelig familie!
Måten man kommer seg rundt i Cochabamba på er med taxi. Det er enten en vanlig taxi, som vi har i Norge, eller så er det også taxibusser. De går i ruter, og man betaler 1,50 eller 2 bolivanos for å sitte på. Det er omtrent det samme som 1,50 eller 2 norske kroner. Uansett hvor langt man skal. Og de er ofte litt overfulle, men de fleste fikk plass.
Tilbake i Cochabamba, møtte jeg den ene gjengen. Ungdommer som bor på gata. De kom og hilste og gav meg klem. Spurte meg om hva jeg het, og hvor lenge jeg skulle være der. Også de var åpne. Det blir et spennende år her nede. Håper bare spansken kommer på plass, da blir nok frustrasjonene litt mindre:-)
torsdag 19. august 2010
Turen til Cochabamba
Her er en liten oppdatering! Turen startet vel ikke så veldig bra, da jeg fikk beskjed om at jeg måtte bytte hjemreisedato ellers så kom jeg ikke med flyet. Jaja, det er ikke mange reisebyråer som er oppe klokka 6 om morgenen, men fikk nå ordnet det. Så var det avgårde til London, og der gikk alt bra:-)
Så landet jeg i Miami. Der var det først milelang kø til immigration. Så fikk vi beskjed om at vi måtte hente bagasjen å ta den gjennom tolla selv. Sto og venta på den jæv.. kofferten som ikke kom. Så spurte jeg de vaktene om det var slik at vi måtte hente de når vi var på tranfer, og det måtte vi. Da det endelig var min tur i "mista bagasje"-køen fikk jeg beskjed om at nei den var allerede hos American Airlines. Jaja, da var jo den grei. Etter en liten pause da var det klart for avgang til LaPaz.
Og jeg må sende en stor takk til Kenneth og Charlotte som jeg fikk sovepute av!! Den funka helt supert!! Sov hele veien fra Miami til LaPaz. Så landet vi, og jeg kan love deg at man merker at man nærmer seg 4000moh. Ble kanskje litt svimmel.. Noe som resulterte i at jeg glemte igjen veska mi på immigration. Der lå penger og data.. Men fikk den igjen da:-)
Fikk kjøpt billett videre til Cochabamba, og fant ut at fly ikke går til tida i Bolivia, og vi gir heller ikke beskjed om at det er forsinka. Det er slikt man bare skal vite. Selv om det står closed på skjermen.. Men jeg kom meg da frem og Vibeke tok meg imot. Kjempekoselig!Nå er jeg så trøtt at jeg ser dobbelt! Gleder meg til en god natts søvn:-)
Så landet jeg i Miami. Der var det først milelang kø til immigration. Så fikk vi beskjed om at vi måtte hente bagasjen å ta den gjennom tolla selv. Sto og venta på den jæv.. kofferten som ikke kom. Så spurte jeg de vaktene om det var slik at vi måtte hente de når vi var på tranfer, og det måtte vi. Da det endelig var min tur i "mista bagasje"-køen fikk jeg beskjed om at nei den var allerede hos American Airlines. Jaja, da var jo den grei. Etter en liten pause da var det klart for avgang til LaPaz.
Og jeg må sende en stor takk til Kenneth og Charlotte som jeg fikk sovepute av!! Den funka helt supert!! Sov hele veien fra Miami til LaPaz. Så landet vi, og jeg kan love deg at man merker at man nærmer seg 4000moh. Ble kanskje litt svimmel.. Noe som resulterte i at jeg glemte igjen veska mi på immigration. Der lå penger og data.. Men fikk den igjen da:-)
Fikk kjøpt billett videre til Cochabamba, og fant ut at fly ikke går til tida i Bolivia, og vi gir heller ikke beskjed om at det er forsinka. Det er slikt man bare skal vite. Selv om det står closed på skjermen.. Men jeg kom meg da frem og Vibeke tok meg imot. Kjempekoselig!Nå er jeg så trøtt at jeg ser dobbelt! Gleder meg til en god natts søvn:-)
tirsdag 10. august 2010
Cochabamba i Bolivia
Veldig hyggelig om dere vil følge meg på reisen gjennom denne bloggen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)