Cochabamba er en by full av kontraster. Alt fra fine moderne bygninger og biler, til de som lever langt under fattigdomsgrensa. Mange unge mennesker som lever på gata. De vasker vinduer for å få litt penger til det de trenger. Men de er hyggelige og imøtekommende, ihvertfall de jeg har møtt:-)

Igår var vi en tur ute på landsbygda og besøkte en familie der. Det var litt andre standarer på husene enn det er hjemme. Ingen dør, ikke et rom til hvert barn, og doen var fremdeles ute. Men de var blide og fornøyde, og tok oss imot med åpne armer. Jeg skjønner ikke så mye av hva de sier enda, men de prøvde allikavel å ta meg med. En utolig hyggelig familie!

Måten man kommer seg rundt i Cochabamba på er med taxi. Det er enten en vanlig taxi, som vi har i Norge, eller så er det også taxibusser. De går i ruter, og man betaler 1,50 eller 2 bolivanos for å sitte på. Det er omtrent det samme som 1,50 eller 2 norske kroner. Uansett hvor langt man skal. Og de er ofte litt overfulle, men de fleste fikk plass.

Tilbake i Cochabamba, møtte jeg den ene gjengen. Ungdommer som bor på gata. De kom og hilste og gav meg klem. Spurte meg om hva jeg het, og hvor lenge jeg skulle være der. Også de var åpne. Det blir et spennende år her nede. Håper bare spansken kommer på plass, da blir nok frustrasjonene litt mindre:-)